Sveise forbruksvarer er materialer som brukes under sveiseprosessen som konsumeres eller tømmes. Disse inkluderer typisk elektroder, fyllstoffledninger, flukser og skjermingsgasser, som er avgjørende for å lage en sterk sveiseledd ved å smelte og smelte sammen med basismaterialene.
Sveise fakler, ofte brukt i prosesser som MIG (metall inert gass) eller TIG (wolfram inert gass) sveising, er avhengige av spesifikke forbruksvarer. For MIG -sveising bruker en fakkel en forbruksvareelektrode og skjermingsgass (som argon eller en CO2 -blanding). I TIG-sveising bruker fakkelen en ikke-forbrukbar wolframelektrode, skjermingsgass og noen ganger en egen fyllstang.
For å beregne forbruksvarer med sveising, må du ta hensyn til sveiselengden, skjøtetypen og materialtykkelsen. For fyllmateriale, estimer volumet til sveiseleddet (tverrsnittsareal × lengde) og utgjør deponeringseffektivitet (vanligvis 60-90% avhengig av prosessen). For gasser beregner strømningshastigheten (f.eks. Liter per minutt) multiplisert med sveisetid. For elektroder, estimer antallet basert på vekt per sveiselengde og elektrodestørrelse.
Å velge sveise forbruksvarer avhenger av basismaterialet, sveiseprosessen og ønsket sveiseegenskaper. Match forbrukerens sammensetning til basismetallet (f.eks. Bruk fyllstoff i rustfritt stål for sveising av rustfritt stål). Tenk på sveisemetoden (MIG, TIG eller PICK), ledddesign og miljømessige faktorer som korrosjonsmotstand eller temperatur. Sjekk alltid produsentens spesifikasjoner for kompatibilitet.
F -tallet (fyllnummer) er en klassifisering som brukes i sveising for å gruppere fyllstoffmetaller og elektroder basert på deres brukbarhet og egenskaper, som definert av American Welding Society (AWS). For eksempel varierer F -tall for elektroder i skjermet metallbuesveising (SMAW) fra F1 til F6, noe som indikerer typen fluksbelegg og sveiseposisjon.
Ved forbruksveising smelter elektroden eller påfyllingsmaterialet og blir en del av sveisen, som i MIG eller pinne -sveising. Ved ikke-konsumelt sveising smelter ikke elektroden (f.eks. Wolfram i TIG-sveising), og et eget fyllstoffmateriale kan tilsettes om nødvendig. Forbruksmetoder er raskere for tykkere materialer, mens ikke-forbruksmetoder gir mer presisjon for tynnere eller delikate materialer.
Håndter sveise forbruksvarer med forsiktighet for å sikre kvalitetssveiser. Oppbevar elektroder og fyllstofftråler i tørre, temperaturkontrollerte miljøer for å forhindre fuktighetsabsorpsjon, noe som kan forårsake sveisefeil. Bruk rene hansker for å unngå forurensning, følg retningslinjer for lagring av produsentene og sjekk for skader eller utløp før bruk. For gasser må du sikre riktig regulatorinnstillinger og sikre lagring av sylindere.
Å velge sveisemateriale innebærer å matche fyllstoffmetallet til basismetallets sammensetning (f.eks. Karbonstål, aluminium eller rustfritt stål). Tenk på sveiseprosessen (MIG, TIG, etc.), mekaniske egenskaper som strekkfasthet og miljøfaktorer som korrosjonsmotstand. Se sveisekoder (f.eks. AWS eller ASME) og konsulter materialkompatibilitetskart for veiledning.